Da vi bestemte oss for å øke besetningen med en ny hund i 2009, og Nyheimguten skulle ha kull på sin Royalura's D-Roya, var valget enkelt. Roya er ei tispe vi kjenner, og vi visste hvilket potensiale og mental styrke som bodde i henne. Noe hun også beviste da hun tok hjem tittelen NM vinter på andøya i 2010. Far til kullet, Sagåsen's Cinque, ble desverre påkjørt under trening og gikk bort før valpene så dagens lys. Vi fikk derfor aldri sjansen til å se Cinque i aksjon, men iflg. oppdretter og eier av Roya som kjente Cinque godt fra han var valp, var det en meget stødig jakthund. Og det er det også liten grunn til å tvile på når man ser hvor mange bra avkom Black, som er far til Cinque, ellers har etter seg. 

Tira er utpreget sosial, har et herlig gemytt og hun tar all dressuren helt naturlig. I hus er hun rolig og merkes knapt. Tira har god appetitt, noe vi mener er en viktig egenskap hos jakthunder. Fysisk er hun noe kraftigere bygget enn snittet av dagens ES-tisper. Det gjør at hun trekker godt ved snørekjøring på ski eller med sparkesykkel, hun bærer kløv uten problemer, og hun er utholdende selv etter mange dagers jakt. Helsemessig er hun "fri for alt" og hun har heller aldri hatt andre sykdommer eller skader. 

I terrenget holder hun god kontakt, har et forutsigbart søk og reiser fugl villig, også på avstand. I voksen alder har jaktlysten tiltatt, med større format, intensitet og kontinuitet i søket. På jaktprøver har hun hatt en tendens til å bli litt vel «glad i far», med mange turer inn for å «stemple» og med et noe trangere søksmønster enn under jakt og trening. Tira er vel-dokumentert etter en lang karriere på jaktprøver, både høst og vinter. Totalt er det blitt en 1.-premie, sju 2.-premier og tre 3.-premier så langt. På utstilling har hun Excellent, 1.BKK som beste resultat.

Vi hadde et valpekull på Tira sommeren 2016. Les mer om dette under valper.

 

Siste: Under en treningstur den 22.03.20, med Five og Ona i seletøy foran far på ski, og Tira springende løs, ble Tira akutt dårlig da vi nesten var tilbake til bilen. Det ble raskt konstatert magedreining og dessverre sto ikke livet til å redde. Hun gikk bort en knapp måned før hun skulle ha fylt 11 år. Tira var for oss en meget spesiell hund som vil bli dypt savnet, men alle de fine opplevelsene hun ga oss vil leve videre som gode minner. Og heldigvis har vi dattera Ona som fører de gode genene videre.